Goodbye Philadelphia

Nå har jeg byttet til blogg.no!
www.sandraiengland.blogg.no, akk, hvor kreativt.

Monster monster monster workout

Blodge (biologi), TOK, fri og engelsk. Alt for mye på én dag, men jeg kan vel egentlig ikke klage. I fjor hadde jeg dobbel norsk, dobbel tysk, dobbel matte og dobbel naturfag hver eneste tirsdag. Uansett. Etter skolen hørte jeg Steen spille trompet- åh, jeg vil også være musikalsk. Jeg husker med skrekk da jeg skulle prøve klarinett en gang. Det gikk ikke bra. Ifølge Steen er ikke det så rart, jeg er nemlig en saksofonspiller. Igjen. Skulle ønske jeg var musikalsk. Etter en alt for lang, men koselig skoledag møtte jeg Hanna, og vi hadde et aldeles utmerket, romantisk måltid på Pizza Hut. Hadde stearinlysene vært på plass, hadde det vært den ultimate date. So far, so good. Da vi hadde spist oss gode og mette, ruslet vi til Kingsmead og betalte for Monster Workout. Jeg lover deg- navnet var aldeles ikke malplassert. Du kjenner kanskje følelsen av å være på feil sted til feil tid? De som kjenner meg, vet kanskje at jeg ikke har så veldig god koordinasjon, og det gikk litt i surr for meg da vi skulle hoppe opp og ned og veive med armene samtidig som vi løp rundt. Komplisert selv for den mest topptrente ol-utøver, spør du meg (så spør jeg deg... eh, jokes). Vel. Etter ti minutter var jeg absolutt utslitt, og følte at jeg var på besvimelsens rand. Da kommer dommedagsbeskjeden: SIRKELTRENING! Situps med medisinball, step, hoppetau, vekter, og armhevinger. Jeg følte meg som en komplett idiot- heldigvis hadde Hanna et ganske fortvilt uttrykk hun også, så jeg følte meg mindre alene. Som med alle andre ting, tok Monster Workout også slutt. Jeg trodde jeg hadde krefter igjen, men da jeg skulle gå ut gjennom dørene klarte jeg liksom ikke å åpne den. Vi ble stående og lene oss inntil dem, rimelig slitne, da det kom en liten femåring og åpnet dørene på vidt gap, og så på oss med et temmelig nedlatende blikk. Flau? Bare litt.

...due to severe weather conditions...

Hva er det med engelskmenn og snø? I morges var det en halv centimeter, og med ett stenger alle skolene i Kent. Ikke Barton Court, da, såklart. Vel. Jeg gikk hvertfall på skolen, ikke tale om at jeg blir hjemme når det er sånn pinglesnø. Det var faktisk ganske kjekt, og i lunsjpausen fikk vi beskjeden- skolen stenger. Hvorfor er det ikke slik i Norge? Jeg har måttet ta med ekstra klær til skolen i alle år, nettopp på grunn av snø og regn, det er ikke snakk om fri fra skolen. Etter skolen gikk Afua, Hanna, Nina, Isabel og jeg til Costa Coffee, hvor vi satt i tre timer og bare pratet og lo. Jeg gråt faktisk, og jeg kan vedde på at jeg har fått masse magemuskler i dag. Helt sant. Apropos muskler. I morgen skal Hanna og jeg på Monster Workout. Hvor kult er ikke det? Jeg er redd det blir en tung onsdag. men hei- man kan liksom ikke droppe Monster Workout.

I dag har jeg og Maia underholdt oss selv med acapela.tv, det er kanskje litt barnslig, men se så søt!

Den sier "jeg er tykk, hjelp meg". Jeg elsker den.

"Lekser på Starbucks?"

Tro det eller ei, i går tilbragte jeg tre timer på Starbucks, med laptop, men uten internett og gjorde lekser. Med Charlotte. Det indikerer vel at jeg ikke fikk gjort så veldig mye, men jeg ble hvertfall ferdig med film- og kinesiskleksene, da. Det er alltids noe. Etter en stund kom Nicole, en venninne av Charlotte, og så kom Amanda og Josefine. Etter en stund fant vi ut at det ikke var særlig fruktbart å late som om man gjorde lekser når man egentlig ville sladre litt, så vi stakk ut i solskinnet (faktisk), og så kom Maia. Føler dette blir en handleliste over hvem jeg henger med, men det får gå. Slumdog Millionaire stod så for tur, for andre gang i mitt tilfelle. Vel, filmen er såpass bra at den fortjener å bli sett to ganger. Som Charlotte så fint beskrev den: "I'm absolutely speechless." Da filmen var ferdig møtte vi en stor utfordring. Mat. Alle var sånn halvsultne, men det var totalt umulig å bli enige om hvor man ville konsumere litt næring. Costa Coffee, Pizza Express... Dette er jo Canterbury, og mulighetene er endeløse. Helt sant. Til slutt endte vi opp på Pizza Hut, hvor orginalt, hvor kelneren til slutt ble litt irritert på oss, ettersom vi satt der i halvannen time og bare pratet, uten å kjøpe noe mer. Stakkars.
I dag har jeg gjort biologi, og trent med Afua. Jeg løp på tredemølle med frisk mot og humør på topp, men så skjedde det. En mann på rundt åtti stilte seg foran meg og begynte med heller kompliserte strekkøvelser. I en superkort shorts som ikke overlot noe som helst til fantasien. Jeg skjønner det ikke. Kanskje det var noe med t-skjorten min som skrek ut "hei du gamle mann, jeg har ufattelig lyst å se bakenden din mens du prøver å nå gulvet med tungespissen din". Nei. I dag er det også Andys bursdag, så vi har spist bursdagsmiddag. Den veide opp for den heller udelikate mannen.