Første tirsdag i desember

Tenk, da, det er allerede desember og ikke lenge til jul! Og jeg begynner endelig å bli frisk- det var på tide, jeg hater å være syk. Siden sist har jeg postet julekort til Julie, blitt positivt overrasket over resultatene jeg fikk på to engelskessay, gjort masse matematikk og tilogmed fått klistremerke for gode mattelekser. Dessuten hadde jeg biologi i går, hvor Christines hånd begynte å ruste (igjen). Jeg lurer på om rusting kan smitte. Jeg har ikke særlig lyst på grønne hender.
I dag hjalp jeg til på Blean Primary School, hvor jeg faktisk snakket norsk med en liten jente. Hun var supersøt, og jeg fikk vite at moren hadde gått på skole i Halden. Alt hva man lærer på en barneskole. Apropos lære- jeg har totalt glemt hvordan man deler uten kalkulator! Mr. Hunt ville se hvordan vi delte i Norge, og jeg sto der i noe som føtes i fire timer, før jeg husket det. Det var såvidt. Dessuten er jeg litt trøtt i dag. Jeg skylder på Bård. Eller mest meg selv, da. Men tenk. Hadde du likt å legge på røret når du ikke har hørt kjærestens stemme på flere uker, kanskje?

Gratulerer med dagen, mamma! Pluss sykdom, open evening og Frankrike

Mamma har bursdag i dag, så jeg tenkte jeg skulle begynne dagens innlegg med en liten hilsen til henne. Gratulerer med dagen, som sagt skulle jeg gjerne ringt, men stemmen er litt rusten.

Jeg har ikke blogget på en stund, grunnet forkjølelse og total slapphet. Mandag burde jeg ikke gått på skolen, men jeg hadde jo matte, litt kjipt å miste en mattetime. Da jeg kom hjem sovnet jeg, og sånn kort sagt ble jeg hjemme både tirsdag og onsdag, hvor jeg tilbragte mesteparten av tiden i drømmeland. Jeg trodde jeg var frisk, så jeg ruslet til skolen torsdag (igjen, jeg ville ikke miste en mattetime og en kinesisktime), men da dagen var over var jeg totalt utslitt. Jeg var faktisk så sliten at jeg ikke orket å gå hjem for og så gå tilbake igjen, ettersom jeg skulle hjelpe til på Open Evening senere. Jeg spiste tesco-rundstykker sammen med Moritz, jeg vet det ikke var særlig til middag, men så hadde jeg ikke så mye matlyst heller. Da kvelden kom, hjalp jeg Mrs. McArthur (kinesisklærerinnen min)- det var faktisk veldig koselig, og jeg ble litt kjent med noen elever i year 13.

Fredag morgen ble vi vekket kvart på seks av en heller stresset Sam: "få på dere klær, bussen deres går om femten minutter!" Jess, vi skulle til Frankrike/Belgia og hadde forsovet oss. Jeg hev på meg klær (takk for at jeg er såpass organisert at jeg alltid har morgendagens klær liggende ved sengen), kontaktlinsene tok jeg på i bilen, og heldigvis rakk vi bussen. Vi så skyttergraver fra første verdenskrig, cementries og kjøpte belgisk sjokolade. Det var kjempekoselig.

Beklager bildekvaliteten,

men jeg glemte kameraet mitt hjemme,

så bildene er tatt med mobilen.

I dag fikk jeg pakke- hurra! Jeg visste egentlig hva som var inni, men pakker er alltid koselig. Mamma syntes så synd på meg som ikke skulle få pakkekalender, jeg som har hatt det i alle år (og jeg har tenkt til å ha det når jeg blir voksen også, selvom jeg må kjøpe presanger til meg selv), så hun sendte noen pakker. I tillegg sendte hun med Centersjokolade og Curamed (som jeg trenger, stemmen er nesten forduftet). Har ikke jeg verdens søteste mamma?Jeg har også skrevet julekort, noe som fikk humøret til å stige betraktelig. Tenk, jeg skrev julekort! Jeg trodde aldri jeg skulle gjøre det før jeg fylte tredve, minst, jeg har alltid sett på det som en mamma-ting.

Surprise!

I går tok jeg og Mira toget til Ashford, ettersom Linn Elise og Maia arrangerte overraskelsesparty for Susanne. Det var så kjekt å se jentene fra Ashford og Dover igjen, spesielt Maia, som jeg ikke har sett på evigheter. Til sammen var vi vel femten stykker, både engelske, norske og danske, og det var kjempekoselig. Litt bryting av reglene ble det jo, men det er vel ikke så farlig. Man skal leve i nuet, ikke sant? I tolvtiden så vi "Accepted", en film som faktisk var ganske artig. Vi planla å se Jerry Maguire også, men det var umulig å holde seg våken. Til min store overraskelse var det faktisk ganske behagelig å sove på gulvet- det kan ha sammenheng med at jeg var ganske døsig- jeg liker ikke hodepiner, sånn at det er sagt.
(jeg tror jeg lar vær å legge ut bilder, i tilfelle sjefen leser bloggen min, noe jeg ikke hadde blitt overrasket over om det viste seg å være fakta)
Da jeg våknet i morges var hodepinen enda verre, og jeg er kjempededd i desen. Hvorfor skal immunforsvaret mitt plutselig svikte nå, jeg som ikke har vært ordentlig forkjølet siden tiende klasse? Jeg har tilogmed begynt å ta ettermiddagslurer, noe jeg bare gjør når jeg er skikkelig, skikkelig sliten. En annen ting- DET SNØDDE i morges! Det var så utrolig koselig!

Diktanalyse er ikke gøy

I første time, engelsk, fant jeg meg selv i å skrive en tresiders diktanalyse fordi engelsklæreren vår syntes vi trengte øvelse til eksamen. Det er jo vel og bra, men jeg klarer ikke å skrive diktanalyser! De som kjenner meg vet at jeg ikke har evnen til å se en dypere mening med dikt- hva om forfatteren skrev diktet i et øyeblikk av mange følelser, og ikke hadde noen political message eller mente å skrive diktet i en spesiell tone? Vel, jeg kom meg igjennom det, men så sto biologi for tur. Det var i grunn ganske morsomt, Christines hånd begynte på mystisk vis å ruste- seriøst, den var grønn. I siste time hadde jeg film, åh, det er så kjekt med film!
Etter skolen hadde jeg russisk- nå kan jeg si "god morgen" og "god kveld". Jeg føler meg så smart når jeg kan si ting på russisk.

En liten tankevekker

I dag dro year 12 til Marlowe Theatre og hørte på mennesker som snakket om at du har "a licence to drive, not a licence to kill". Det var utrolig sterkt, spesielt da en mor snakket- datteren hennes hadde dødd i en bilulykke. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å miste din seksten år gamle datter, spesielt i en ulykke som kunne vært forhindret. Politimenn, ambulansepersonell og brannmenn snakket også, i tillegg var det to kvinner som hadde vært "gjerningsmann" i ulykker, med katastrofalt følge- de hadde begge drept et annet menneske. Det sterkeste var likevel da en gutt snakket; han hadde vært passasjer i en bilulykke hvor de tre andre hadde dødd. De var alle venner av ham. Tårene rant, og da Lamorna så at jeg gråt, begynte hun også, og Moritz var ikke helt stø i stemmen han heller.Jeg kom til å tenke på hvor utrolig heldig jeg egentlig er, og jeg har en oppfordring til alle: kjør forsiktig, se dere for mer enn én gang og ikke tro at det ikke skjer med deg.Jeg og Afua snakket en del om hvor heldige vi er, vi som ikke har mistet noen, og at vi skal være mer takknemlige for det vi har- ettersom det kan forsvinne i morgen om vi ikke er forsiktige.


Jeg kjøpte en presang til Bård også, jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg ikke skulle kjøpe mer, men den bare lyste ut "kjøp meg til Bård", og jeg har ikke noe særlig selvkontroll å skryte av. Dessuten begynte jeg å tenke på hvem jeg skal sende julekort til, og det ble en del.

Dessuten gjorde jeg ferdig engelskessay i min free lesson, pluss at jeg gjorde ITGS (totalt meningsløst, men ok) og sullet litt rundt med Lamorna og Jess. Bra.

"Are you from Scandinavia?"

Jeg satt og pratet med noen kompiser i Common room i dag, så kommer en totalt ukjent gutt bort og spør om jeg er fra Skandinavia. Ja, sier jeg, hvordan det? "Nei, du bare så sånn ut." Altså, blondt hår og blå øyne finnes da i Storbritannia også!
I går hadde jeg altfor mye hodepine til å orke blogging, så jeg får skrive litt i dag, da.
I første time i går hjalp jeg Mr. Hunt på Blean Primary School, knøttsmå femteklassinger- jeg var ikke så liten da jeg gikk i femte! Det var kjempekjekt, de var så søte så, og da jeg kom tilbake til skolen, skjønte jeg alt i matematikken- åh, jeg ble så glad da! Etter lunsj var det ITBS og engelsk, og så ruslet jeg hjem med Andrew. Det er nesten blitt en tirsdagstradisjon.
I dag hadde jeg en free lesson, hvor jeg hadde "mentoring" med Mrs. Isaacs. Det gikk egentlig ut på at hun spurte meg noen spørsmål og sa jeg var tøff som tok et år i utlandet. Jeg bare smilte og sa at jeg stortrives- jeg gjør jo det!
Dessuten fikk jeg brev fra Kristian i dag- åh, så koselig det var!
Etter skolen i dag hang jeg med Gwen og Karina i byen- vi shoppet litt, jeg postet bursdagspresang til mamma, og så satt vi oss på Cafe Nero med hver vår varme sjokolade og blåbærmuffin. Det var herlig. Vi ble enige om å gjenta det ved første anledning- tre jenter kledd i rødt og grønt (det var faktisk ikke planlagt), hva kan vel minne mer om jul? Det er ikke lenge igjen, dere, og jeg nærmer meg hysterisk panikkanfall ved tanke på presanger.

Hjemlengsel hvor?

Jeg synes det er så rart, at jeg ikke har fått noe hjemlengsel enda, mener jeg. Da jeg snakket med de andre studentene på lørdag, fant jeg ut at mange av dem har hatt skikkelig mye hjemlengsel. Jeg føler meg nesten litt slem, men jeg savner ikke hjemme noe særlig. Jeg hadde mye mer hjemlengsel da jeg var på Malta. Den eneste jeg virkelig savner, sånn skikkelig masse, er Bård. Det er ikke det at jeg ikke savner dere andre, men det er liksom ikke det samme- jeg er ikke forelsket i dere, sant.
Jeg tror det har sammenheng med at jeg vet at dere ikke kan være her, så da bruker jeg ikke tid på å tenke "åh, jeg skulle ønske dere var her". Selvfølgelig gleder jeg meg til å få besøk og til å spise knekkebrød med krydderskinke igjen, men åh. Jeg er så dårlig til å forklare.
Jeg har også tenkt litt på julepresanger. Jeg føler meg så materialistisk og nesten bortskjemt (det kommer jeg aldri til å skrive igjen!), så egentlig vil jeg ikke ha julepresanger. Jeg ønsker meg heller opplevelser (selvom jeg synes det er ufattelig fint gjort av mamsen å lage adventskalender til meg- takk, mamma, jeg skal poste bursdagspresangen din snart). Jeg vet at jeg er totalt selvmotsigende nå, ettersom jeg virkelig liker å gi ting i presang til andre, men jeg har funnet ut at jeg ikke ønsker meg ting som jeg egentlig ikke trenger. Hvor mange badeskumflasker har jeg fått opp gjennom årene? Tjue, minst. Hvor mange har jeg kastet? Jeg tror jeg kan si at nesten alle har gått i bosset- uåpnet. Om jeg først skal ønske meg ting, må det bli noe som virkelig betyr noe.

Det var dagens lille filosofiske. Skoledagen gikk med til ITBS (ganske morsom time, i grunn- Mr. Hess fortalte oss en "inappropriate news story- do not use this in your essays!"), kinesisk (jeg lover- noen stilte klokken fire timer tilbake, og jeg måtte ha kinesisk i fire timer ekstra) og biologi. Sistnevnte var også ganske morsom- Mr. Webster kunne lett blitt Mr. Wetster, hadde de andre bare løpt litt fortere. Dårlig vits, ha?

London og takk til pappa for hjelpen

I går ble vi vekket klokken syv (på en lørdag, merk dere det!), gjorde oss klar og ruslet ned til togstasjonen. Jeg overrasket meg selv ved å være våken gjennom hele togreisen, jeg skylder på Ian McEwan og Atonement. McEwan har faktisk prestert å skrive 190 sider om en eneste dag, er det rart jeg synes boken er tung? Men hei- når jeg først har kommet så langt er det jo meningsløst å legge den fra seg. Apropos meningsløst- sjefen sa at hun helst ikke ville at venner og familie skulle besøke meg, ettersom skolearbeidet kom foran alt annet. Jeg skjønner ikke logikken, jeg vil jo bare ha besøk i helgene uansett! Jeg oppfordrer herved alle til å besøke meg etter februar, bare på trass.

London var superkos. Det var så fint å se alle sammen igjen, og å snakke norsk! Jeg hang for det meste med Henriette og Charlotte, det var finfint.

Big Ben

Jeg overrasket meg selv og kjøpte ingenting bortsett fra mat. For å sitere papsen: "er du syk?". Og pappa, takk for all mattehjelp, selvom sjefen ikke liker at jeg holder kontakt med dere hjemme. Hverken jeg eller vertsmamma ser problemet i at jeg får hjelp til matte sånn at jeg forstår det, men så er det jo heller ingen som forstår hva sjefen tenker på.

Ellers har jeg fortsatt litt panikk med tanke på julepresanger. Det er bare en liten halv måned til første desember, og jeg bør helst sende gaver sånn at de ikke kommer midt i julepostrushet (=de kommer ikke frem i tide). Jeg tror også at jeg begynner å bli litt forkjølet, har mistet all form for luktesans og jeg har litt hodepine. Hurra for meg.

ЗДРАВCTBYЙTE

For dere som ikke kan russisk, betyr det "Hello" på "formelt vis" (til lærere, sjefer etc). Uttales "sdrasvoitje", på en måte. Etter skolen lærte Karina oss litt russisk. Med "oss" mener jeg Alice, Gwen, Seth, Oliver, (en gutt jeg aldri husker navnet på), Aidan, Afua og meg selv. Så nå kan jeg si ja, nei, hei (både formelt og uformelt), "see you", "goodbye", takk og "please" på russisk. Det er kjempekjekt.

I dag hadde jeg engelsk, free lesson og ITGS. Sistnevte tilbragte jeg med ABBA på ørene (Olivers valg) og prøvde å gjette hovedstader i Afrika. Det var ganske underholdende.
I morgen bærer det til London, og søndag har jeg noen stygge mattelekser jeg må gjennom. Om noen vil gjøre dem for meg, er det helt greit, altså.

"making babies is a British thing"

Tittelen er et sitat fra dagens første friminutt. Vi hadde en diskusjon om hvilken farge land hadde (jeg mener bestemt at Russland ikke er rødt!), og så sa Kate at England var en miks av alle farger, litt beige, ettersom "English people have sex with random people and get random babies". Og så slår Oliver til med "yeah, because making babies is a British thing". Jeg klarte ikke slutte å le.
Kjære mamma og pappa. Får jeg lov til å dra til Kina? I kinesisk snakket vi nemlig om å dra på field trip to China. Tenk så fantastisk! Vi er bare fem personer i kinesiskgruppen min, og læreren var veldig entusiastisk da vi foreslo det, så nå må vi bare overbevise administrasjonen. Det kan bli litt verre. Det er ikke såå dyrt (Lydia trodde rundt 500 pund, hallo, det er kjempebillig!), og tenk for en opplevelse!
Etter kinesisk hadde jeg film, og så lunsj. The sexiest lunch ever, ifølge Lamorna. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var ganske morsomt. Hannah og jeg datt sånn litt av stolene våre. Etter lunsj hadde jeg matematikk, og Mrs. Berry behandler meg (fremdeles) som om jeg ikke skjønner noen ting. Jeg vet hva koeffisienter er, og jeg klarer å "complete the square" uten problemer! Åh. Jaja, hun er så søt atte. Bless her.
Dessuten fikk jeg spørsmål fra Uhørt om jeg ville skrive i det neste bladet også. Åh, jeg ble så glad! Det er en barndomsdrøm, sant- å skrive for et magasin. Greit nok at det ikke er et veldig stort eller kjent blad utenfor Bergen, men likevel. Jeg føler meg nesten som en journalist.

Og- før jeg glemmer det. Mr. Hess snakker om en field trip i ITGS, og vi skal besøke et sted som har en sammenheng med faget. Ettersom faget er totalt innholdsløst, synes jeg det er en vanskelig oppgave, men jeg har skjønt såpass at stedet vi besøker, må ha noe digitalt over seg. Om du vet om noe slikt (og nei, partikkelakseleratoren i Sveits teller ikke), gi meg beskjed, sånn at vi kan dra avgårde på tur FØR jeg reiser hjem.

Furry clovers og ABBA

I går hadde jeg en meget spennende biologitime. Christine og jeg kastet jernpinner formet som et kvadrat rundtomkring, og telte "furry clovers". Jeg vet ikke hva vi egentlig lette etter, men jeg tror ikke noen av de andre visste det heller. Det var i grunn ganske morsomt.
I TOK pratet jeg med George- som faktisk kan norsk, og skal gi meg en CD han og bandet har spilt inn. Bra. Dessuten fikk jeg B på en presentasjon i engelsk. Vel, hva kan jeg si? Masse forbedringspotensiale!

Da jeg skulle skrive blogg i går, forsvant internett. Hva er det for noe?!?

I dag, i free lesson, fant jeg meg selv i en gruppe med gamle damer- østerrikere på tur i England! De var egentlig lærere som ville se hvordan IB- linjen er, og siden I'en står for internasjonal, syntes Mr. Jeffries at en norsk jente var et passende utstillingsobjekt. Huff, det høres helt forferdelig ut. I bunn og grunn var det ganske kjekt. Jeg var ikke alene, både Gwen (fransk) og Jonas (tysk) var der og smilte sammen med meg.
I lunsjen snakket vi om utseende og nasjonalitet. Alle de andre var enige i at jeg ser ut som en ekte nordmann/kvinne. Som Oliver sa: det er noe med kinnbeina og nesen. Bård ser visstnok ut som et ABBA-medlem.
ITGS gikk som vanlig- faget blir mer og mer meningsløst for hver dag som går. Det er ganske kjekt- en fin anleding til å lese Pondus eller spille Map Puzzle. Hurra!

Det regner

Selv om jeg ikke synes "regnet" her borte er noe å skryte av. Man trenger såvidt paraply! Jeg skjønner ikke hva de klager over. Når man er vant til bergensregn blir alt annet ganske ynkelig. De avlyser faktisk hockeytreninger fordi det yrer litt! Det er nesten morsomt. Hvor mange ganger har ikke jeg løpt rundt Skranevatnet på klink is, fordi "litt frost" er ingen grunn til å ikke varme opp før håndballtrening?!? Det eneste problemet er at skoene mine ikke er vanntette (ettersom hele sålen er totalt nedslitt), så sokkene mine var mørkeoransje da jeg kom hjem.

Jeg hadde matematikk i første time i dag, deretter ITGS (hvor Oliver og jeg oppdaget et program på dataen kalt "virtual sex education". Det er det latterligste jeg noen sinne har sett), og i siste time hadde vi film. Vel. Læreren var ikke der, så vi prøvde å lage en tidslinje for en film vi skal lage. Det gikk ikke så veldig bra.

I dag har jeg også skrevet et fire siders brev til Victoria. Jeg begynte å le for meg selv da jeg tenkte på hvordan foten til Aase alltid hang fast i kateteret, vel, jeg ler fremdeles. I grunn savner jeg tiende klasse. Klassemiljøet var så ufattelig bra! Og så kom jeg til å tenke på alle rundene jeg gikk, alle gangene jeg og Victoria gikk mot Spar og tilbake igjen- bare for å ha en liten pause. Dessuten var det så enkelt, når jeg tenker tilbake på den faglige delen.

Mamma ringte i dag, og jeg fikk snakke litt med Kristian. Lille søte lillebroren min som ikke alltid er like søt, men jeg savner ham likevel. Og de heller tvilsomme kjeksene han baker.

Stener i ødemarken og romerske bad

I går ble vi vekket klokken 06:50. Jeg er heldigvis så heldig (nåja) at jeg alltid sovner på biltur, så allerede etter ti minutter var jeg i drømmeland. Jeg har ikke peiling på hvor lenge vi hadde kjørt, men noen vekket meg da vi kom til Woodhenge. Det var ikke så veldig interessant, ettersom de originale trepinnene var blitt erstattet med steinblokker.

(jeg har ikke midtskill, det er bare vinden som blåser håret til alle kanter.)

Etter at de obligatoriske bildene var i boks, bar det videre til Stonehenge, noe jeg fant adskillig mer underholdende. Andy, som i mine øyne er et levende leksikon, fortalte masse om Stonehenge, som i bunn og grunn er noen steiner plassert midt i ødemarken. Hvorfor er de da så berømte? Selvfølgelig måtte jeg ta litt bilder her også (og mamma, jeg kan sende flere til deg senere), nå har jeg bevis på at jeg har sett... steiner.

Deretter var det tilbake i bilen (gjett hvem som sov, da), og vi kjørte videre til Bath. Igjen fortalte Andy meg masse om de romerske badene, som vi besøkte. Det var skikkelig artig, i grunn, romerne hadde til og med omkledningsrom med "varmekabler" i gulvet- de oppdaget nemlig mange varme kilder i Bath og brukte dem for det de var verdt.
I en bokhandel (den nydeligste bokhandelen jeg noen sinne har sett- og den deilige lukten av bøker! Det gjorde skikkelig vondt da jeg gikk ut) fant jeg en bok av Lars Saabye Christensen. Jeg måtte bare ta bilde (og legg merke til neglelakken min. Alice er kunstneren), ettersom det er ganske sjeldent å se bøker av norske forfattere her borte.

Jeg kjøpte også presang til mamma, så nå kan jeg fokusere hundre prosent på julegaver. Det er faktisk ikke noe lenge til jul, har jeg innsett, og panikkfølelsen vokser for hver dag som går. Hva ønsker dere dere, kjære venner?

I dag har jeg gjort masse lekser, jeg føler meg så flink så, og begynt å tenke på julepresanger. Jeg skal jo til London på lørdag (åh, som jeg gleder meg til å se alle sammen igjen!), og tenkte å kjøpe noen der.
Jeg og Bård har i dag vært sammen i elleve måneder og én dag. Jeg synes det er fint.
Og nå kommer det noen litt mer filosofiske tanker. Jeg har vært vekke i nesten elleve uker, og jeg synes det går skikkelig fort. Det er 40 dager til juleferien starter, en fjerdedel av oppholdet er lagt bak meg, herlighet, det går så fort!

Dagens fangst

Ja, da jeg kom hjem fra skolen i dag var det tre (!) brev og en pakke til meg. Pakken var ikke av det mest spennende slaget, sett bort fra bamsen min. Som jeg har savnet ham! Brevene var fra Eileen, mamma og Victoria. Ææh, jeg savner henne!

Skoledagen gikk faktisk veldig bra, om du ser bort fra at jeg var kjempetrøtt (men hvem kan legge på når Bård snakker til deg?) og at jeg begynner å få gnagsår i håndflatene. Jeg skylder på krykkene. Jeg hadde biologipresentasjon, som faktisk gikk ganske ok. Eller. Han sa jeg var kjempeflink, men jeg vet ikke om han sa det fordi han følte medlidenhet med meg.
I film fikk vi tilbake et essay, som jeg fikk B+ på. Jeg ble temmelig fornøyd.

I morgen bærer det til Woodhenge, Stonehenge og Bath. Og jeg vil ut på løpetur!

Krykker er ikke gøy

La meg bare gjøre en ting klinkende klart: når jeg er ferdig med krykkene, kommer jeg til å ha armmuskler i verdensklasse. Krykkene fulgte meg til skolen i dag, noe jeg ikke satte særlig pris på. Gnagsår i hendene begynner jeg også å få. Hvorfor meg?!?

I free lesson fikk jeg selskap av Tim, som har brukket håndleddet. Sammen er vi sterkere! Og så gjorde jeg en del lekser, faktisk. Hvor flink er ikke jeg?
Deretter hadde jeg engelsk og kinesisk. Kinesisk blir faktisk bare kjekkere og kjekkere. Jeg kan si at jeg liker sjømat, telefonnummeret mitt, pluss at jeg kan fortelle hvor mange rom det er i huset mitt. Wo xihuan Ian (det er meningen at det skal være noen apostrofer der et sted, men jeg finner dem ikke på tastaturet). Den som klarer å finne ut hva det betyr, får et blogginnlegg dedikert til seg selv.
I dag har jeg også sett filmen "bedknobs and broomsticks". Den var utrolig søt! Definitivt en film du må se dersom du er syk eller bare har lyst til å se en film som får deg i godt humør.

Jeg er flink til å gå

Så var det tilbake til striskjorte og havrelefse... vel. Første skoledag etter ferien var ikke etterlengtet, men den måtte jo komme en dag den også. Free lesson, film og TOK var en ganske fin og mild start, faktisk. I film studies hadde vi en praktisk time- vi filmet! Jeg følte meg stokk dum da jeg måtte gå ned noen trapper tjue ganger, men Mr. Gout kommenterte "oh, there's some nice walking in that scene". Haha, tenk det, jeg er flink til å gå!

Jeg gikk hjem fra skolen sammen med Afua, som er en skikkelig søt jente.

Så var det tid for en løpetur, som jeg virkelig ønsker at jeg ikke løp. På vei tilbake eksploderte noe inne i det venstre kneet mitt, og jeg måtte hinke hjem mens tårene trillet. Muligheten for at det blir krykker i morgen er tilstede. Jeg kan ikke si jeg gleder meg.

Brev fra Ida!

Åh, jeg ble så glad da posten dumpet inn i dag. Det var tre brev, og ett av dem var adressert til meg, fra Ida. Jeg savner deg sånn! Og jeg gleder meg som en liten unge til bildene er klare. Skal bli bra med litt minner hjemmefra.

Min siste feriedag har jeg for det meste tilbragt i sofaen, hvor jeg har sett på TV (enkelte amerikanske kvinner er virkelig ute å kjøre- de har hatt sex med godt over tyve menn og aner ikke hvem som er faren til barna (ja, i flertall) deres. Dårlige TV-show lenge leve), og faktisk gjort litt lekser. Vel, jeg skal være ærlig. Jeg gjorde ferdig en biologipresentasjon og finpusset filmessayet mitt. Ikke mye å skryte av, men det er tross alt ferie. Ettersom papsen hjalp meg med matematikk i går, følte jeg meg plutselig mye bedre, og fant ut at jeg faktisk ikke har mer lekser igjen. Herlig! Og så har jeg løpt litt. Jeg tror jeg skal la gnagsåret gro før jeg tar på meg løpeskoene igjen, det er ikke så deilig med blodige sokker.

Har noen funnet seg et Uhørt-magasin?

Må bare informere om en liten skriveleif- på det ene bildet er jeg og Mira til høyre, ikke venstre.

Mira har bursdag i dag (gratulerer, igjen!), så vi gikk på restaurant og spiste.

Alice og meg før vi gikk ut

Jeg har pr dags dato vært vekke i nøyaktig ti uker. 70 dager. Det vil si at det er 228 dager til jeg kommer hjem. Herlighet, en fjerdedel av oppholdet er allerede over! Det har gått så fort! Når skolen begynner igjen går det sikkert enda fortere, med lekser og sånt som hører skolen til. En liten tur til Frankrike/Belgia skal det også bli, i slutten av november. Vi skal til Ypres og se skyttergraver fra andre verdenskrig. Frem til jul tenker jeg at tiden skal gå enda fortere igjen. På lørdag skal vi se Stonehenge, neste lørdag står London for tur, og lørdagen etter er det fest. Hurra. Om alt klaffer, skal vi mest sannsynlig til Disneyland for å se førjulsshowet der. Og så må jeg kjøpe julepresanger. Kjære venner, hva ønsker dere dere?

Sleepover og Uhørt-magasin

Ja, på lørdag gikk vi til byen og møtte Christine, Abi og lillesøsteren hennes. Etter å ha kjøpt de obligatoriske sherbet lemons-ene, bar det hjem til Christine, hvor vi avdekket hemmeligheter om hverandre- truth or dare ftw. Ettersom jeg hadde noen ekstreme menssmerter, synes jeg det var ganske hyggelig med litt sjokolade. Nam.
Vi fant det passende å se Casino Royale i totiden lørdag natt/søndag morgen. Filmen var faktisk kjempebra!

I dag fikk jeg pakke. Pakker er alltid så kjekke! Den var fra Uhørt-redaksjonen og inneholdt hele fem eksemplarer av den siste utgaven av Uhørt. Hvorfor jeg fikk så mange, aner jeg ikke, men det var ganske koselig. Til alle bergensere- gå på Bystasjonen eller noe, og skaff dere et eksemplar. JEG ER SKRIBENT I BLADET- hurra! Det er blått. Du ser det sikkert.

Dessuten har jeg skrevet brev til Kristian- du får det sikkert i løpet av uken.

Hehe- i går snakket jeg med Maia, og vi diskuterte hva vi savner fra Norge. Da jeg leste gjennom dem, så jeg at alle tingene vi hadde skrevet, var mat! Freia melkesjokolade, Smash, Center, leverpostei, Norvegia hvitost og så videre. Uff.

Og mamma, jeg glemte å si det i dag. Kan du sende med Alfen i neste pakke?