Brev fra Ida!

Åh, jeg ble så glad da posten dumpet inn i dag. Det var tre brev, og ett av dem var adressert til meg, fra Ida. Jeg savner deg sånn! Og jeg gleder meg som en liten unge til bildene er klare. Skal bli bra med litt minner hjemmefra.

Min siste feriedag har jeg for det meste tilbragt i sofaen, hvor jeg har sett på TV (enkelte amerikanske kvinner er virkelig ute å kjøre- de har hatt sex med godt over tyve menn og aner ikke hvem som er faren til barna (ja, i flertall) deres. Dårlige TV-show lenge leve), og faktisk gjort litt lekser. Vel, jeg skal være ærlig. Jeg gjorde ferdig en biologipresentasjon og finpusset filmessayet mitt. Ikke mye å skryte av, men det er tross alt ferie. Ettersom papsen hjalp meg med matematikk i går, følte jeg meg plutselig mye bedre, og fant ut at jeg faktisk ikke har mer lekser igjen. Herlig! Og så har jeg løpt litt. Jeg tror jeg skal la gnagsåret gro før jeg tar på meg løpeskoene igjen, det er ikke så deilig med blodige sokker.

Har noen funnet seg et Uhørt-magasin?

Må bare informere om en liten skriveleif- på det ene bildet er jeg og Mira til høyre, ikke venstre.

Mira har bursdag i dag (gratulerer, igjen!), så vi gikk på restaurant og spiste.

Alice og meg før vi gikk ut

Jeg har pr dags dato vært vekke i nøyaktig ti uker. 70 dager. Det vil si at det er 228 dager til jeg kommer hjem. Herlighet, en fjerdedel av oppholdet er allerede over! Det har gått så fort! Når skolen begynner igjen går det sikkert enda fortere, med lekser og sånt som hører skolen til. En liten tur til Frankrike/Belgia skal det også bli, i slutten av november. Vi skal til Ypres og se skyttergraver fra andre verdenskrig. Frem til jul tenker jeg at tiden skal gå enda fortere igjen. På lørdag skal vi se Stonehenge, neste lørdag står London for tur, og lørdagen etter er det fest. Hurra. Om alt klaffer, skal vi mest sannsynlig til Disneyland for å se førjulsshowet der. Og så må jeg kjøpe julepresanger. Kjære venner, hva ønsker dere dere?