Hjemlengsel hvor?

Jeg synes det er så rart, at jeg ikke har fått noe hjemlengsel enda, mener jeg. Da jeg snakket med de andre studentene på lørdag, fant jeg ut at mange av dem har hatt skikkelig mye hjemlengsel. Jeg føler meg nesten litt slem, men jeg savner ikke hjemme noe særlig. Jeg hadde mye mer hjemlengsel da jeg var på Malta. Den eneste jeg virkelig savner, sånn skikkelig masse, er Bård. Det er ikke det at jeg ikke savner dere andre, men det er liksom ikke det samme- jeg er ikke forelsket i dere, sant.
Jeg tror det har sammenheng med at jeg vet at dere ikke kan være her, så da bruker jeg ikke tid på å tenke "åh, jeg skulle ønske dere var her". Selvfølgelig gleder jeg meg til å få besøk og til å spise knekkebrød med krydderskinke igjen, men åh. Jeg er så dårlig til å forklare.
Jeg har også tenkt litt på julepresanger. Jeg føler meg så materialistisk og nesten bortskjemt (det kommer jeg aldri til å skrive igjen!), så egentlig vil jeg ikke ha julepresanger. Jeg ønsker meg heller opplevelser (selvom jeg synes det er ufattelig fint gjort av mamsen å lage adventskalender til meg- takk, mamma, jeg skal poste bursdagspresangen din snart). Jeg vet at jeg er totalt selvmotsigende nå, ettersom jeg virkelig liker å gi ting i presang til andre, men jeg har funnet ut at jeg ikke ønsker meg ting som jeg egentlig ikke trenger. Hvor mange badeskumflasker har jeg fått opp gjennom årene? Tjue, minst. Hvor mange har jeg kastet? Jeg tror jeg kan si at nesten alle har gått i bosset- uåpnet. Om jeg først skal ønske meg ting, må det bli noe som virkelig betyr noe.

Det var dagens lille filosofiske. Skoledagen gikk med til ITBS (ganske morsom time, i grunn- Mr. Hess fortalte oss en "inappropriate news story- do not use this in your essays!"), kinesisk (jeg lover- noen stilte klokken fire timer tilbake, og jeg måtte ha kinesisk i fire timer ekstra) og biologi. Sistnevnte var også ganske morsom- Mr. Webster kunne lett blitt Mr. Wetster, hadde de andre bare løpt litt fortere. Dårlig vits, ha?