London og takk til pappa for hjelpen

I går ble vi vekket klokken syv (på en lørdag, merk dere det!), gjorde oss klar og ruslet ned til togstasjonen. Jeg overrasket meg selv ved å være våken gjennom hele togreisen, jeg skylder på Ian McEwan og Atonement. McEwan har faktisk prestert å skrive 190 sider om en eneste dag, er det rart jeg synes boken er tung? Men hei- når jeg først har kommet så langt er det jo meningsløst å legge den fra seg. Apropos meningsløst- sjefen sa at hun helst ikke ville at venner og familie skulle besøke meg, ettersom skolearbeidet kom foran alt annet. Jeg skjønner ikke logikken, jeg vil jo bare ha besøk i helgene uansett! Jeg oppfordrer herved alle til å besøke meg etter februar, bare på trass.

London var superkos. Det var så fint å se alle sammen igjen, og å snakke norsk! Jeg hang for det meste med Henriette og Charlotte, det var finfint.

Big Ben

Jeg overrasket meg selv og kjøpte ingenting bortsett fra mat. For å sitere papsen: "er du syk?". Og pappa, takk for all mattehjelp, selvom sjefen ikke liker at jeg holder kontakt med dere hjemme. Hverken jeg eller vertsmamma ser problemet i at jeg får hjelp til matte sånn at jeg forstår det, men så er det jo heller ingen som forstår hva sjefen tenker på.

Ellers har jeg fortsatt litt panikk med tanke på julepresanger. Det er bare en liten halv måned til første desember, og jeg bør helst sende gaver sånn at de ikke kommer midt i julepostrushet (=de kommer ikke frem i tide). Jeg tror også at jeg begynner å bli litt forkjølet, har mistet all form for luktesans og jeg har litt hodepine. Hurra for meg.