"Lekser på Starbucks?"

Tro det eller ei, i går tilbragte jeg tre timer på Starbucks, med laptop, men uten internett og gjorde lekser. Med Charlotte. Det indikerer vel at jeg ikke fikk gjort så veldig mye, men jeg ble hvertfall ferdig med film- og kinesiskleksene, da. Det er alltids noe. Etter en stund kom Nicole, en venninne av Charlotte, og så kom Amanda og Josefine. Etter en stund fant vi ut at det ikke var særlig fruktbart å late som om man gjorde lekser når man egentlig ville sladre litt, så vi stakk ut i solskinnet (faktisk), og så kom Maia. Føler dette blir en handleliste over hvem jeg henger med, men det får gå. Slumdog Millionaire stod så for tur, for andre gang i mitt tilfelle. Vel, filmen er såpass bra at den fortjener å bli sett to ganger. Som Charlotte så fint beskrev den: "I'm absolutely speechless." Da filmen var ferdig møtte vi en stor utfordring. Mat. Alle var sånn halvsultne, men det var totalt umulig å bli enige om hvor man ville konsumere litt næring. Costa Coffee, Pizza Express... Dette er jo Canterbury, og mulighetene er endeløse. Helt sant. Til slutt endte vi opp på Pizza Hut, hvor orginalt, hvor kelneren til slutt ble litt irritert på oss, ettersom vi satt der i halvannen time og bare pratet, uten å kjøpe noe mer. Stakkars.
I dag har jeg gjort biologi, og trent med Afua. Jeg løp på tredemølle med frisk mot og humør på topp, men så skjedde det. En mann på rundt åtti stilte seg foran meg og begynte med heller kompliserte strekkøvelser. I en superkort shorts som ikke overlot noe som helst til fantasien. Jeg skjønner det ikke. Kanskje det var noe med t-skjorten min som skrek ut "hei du gamle mann, jeg har ufattelig lyst å se bakenden din mens du prøver å nå gulvet med tungespissen din". Nei. I dag er det også Andys bursdag, så vi har spist bursdagsmiddag. Den veide opp for den heller udelikate mannen.