Monster monster monster workout

Blodge (biologi), TOK, fri og engelsk. Alt for mye på én dag, men jeg kan vel egentlig ikke klage. I fjor hadde jeg dobbel norsk, dobbel tysk, dobbel matte og dobbel naturfag hver eneste tirsdag. Uansett. Etter skolen hørte jeg Steen spille trompet- åh, jeg vil også være musikalsk. Jeg husker med skrekk da jeg skulle prøve klarinett en gang. Det gikk ikke bra. Ifølge Steen er ikke det så rart, jeg er nemlig en saksofonspiller. Igjen. Skulle ønske jeg var musikalsk. Etter en alt for lang, men koselig skoledag møtte jeg Hanna, og vi hadde et aldeles utmerket, romantisk måltid på Pizza Hut. Hadde stearinlysene vært på plass, hadde det vært den ultimate date. So far, so good. Da vi hadde spist oss gode og mette, ruslet vi til Kingsmead og betalte for Monster Workout. Jeg lover deg- navnet var aldeles ikke malplassert. Du kjenner kanskje følelsen av å være på feil sted til feil tid? De som kjenner meg, vet kanskje at jeg ikke har så veldig god koordinasjon, og det gikk litt i surr for meg da vi skulle hoppe opp og ned og veive med armene samtidig som vi løp rundt. Komplisert selv for den mest topptrente ol-utøver, spør du meg (så spør jeg deg... eh, jokes). Vel. Etter ti minutter var jeg absolutt utslitt, og følte at jeg var på besvimelsens rand. Da kommer dommedagsbeskjeden: SIRKELTRENING! Situps med medisinball, step, hoppetau, vekter, og armhevinger. Jeg følte meg som en komplett idiot- heldigvis hadde Hanna et ganske fortvilt uttrykk hun også, så jeg følte meg mindre alene. Som med alle andre ting, tok Monster Workout også slutt. Jeg trodde jeg hadde krefter igjen, men da jeg skulle gå ut gjennom dørene klarte jeg liksom ikke å åpne den. Vi ble stående og lene oss inntil dem, rimelig slitne, da det kom en liten femåring og åpnet dørene på vidt gap, og så på oss med et temmelig nedlatende blikk. Flau? Bare litt.