En stund siden jeg har skrevet nå, som har sin naturlige forklaring. Torsdag kvelte jeg meg selv med engelskpresentasjonen, som jeg fremførte på fredag. Jeg trodde jeg skulle besvime av nervøsitet. Etter skolen hadde jeg russisk, ruslet hjem, ruslet til byen igjen og møtte Karina, ettersom vi hadde avtalt å trene sammen. Hurra! Jeg fikk ikke opprettet medlemsskap, men det skal jeg gjøre i morgen. Lørdag vekket mamma meg kvart på elleve, kan du tenke deg noe så grusomt? Hvertfall, litt senere møtte jeg Karina og ti andre ved "the clockless tower", spiste på Pizza Express og drakk kaffe på Costa.
Senere gikk vi til Tesco, og måtte løpe til toget- det må ha sett morsomt ut, femten ungdommer med vesker og poser løpende ned High Street og inn på togstasjonen. Det viste seg å være meningsløst, toget kjørte fra syv av dem, mens jeg og noen få heldige rakk å hoppe på før det kjørte. Klokken åtte var Aidans hus stappet med folk, og alle (!) danset Macarena på kjøkkenet. For å sitere en gutt (jeg tror han het Mike): "I love your accent- you must be Irish" Hvorfor sier alle at jeg høres irsk ut? Det gir ikke mening.
4 kommentarer:
haha leser ikke foreldrene dine dette?<3
Joda. Men hei, jeg er nesten 18 da;)
Jo, Martine, jeg leser det nå! Hva skal jeg si? Håper du hadde en god søndag, Sandra...Etter den søte kløe, kommer den sure svie..Et veldig sant ordtak! hilsen ma:)
Haha, ja jeg vet ikke helt jeg! Hun er jo Sandra<3<3 hehe
Legg inn en kommentar