Salad fingers og en Sandra uten internett, men med msn

Jeg har fått en ny favorittserie. Ikke at jeg egentlig hadde noen, men vi kan alltids late som. Vel. Salad fingers (søk på youtube) er en totalt forstyrret, surrealistisk og skummel serie på ni episoder om en slags skapning (ingen kan egentlig avgjøre om det er en mann eller kvinne) som er supersøt og liker å ta på rustne ting. Hele greien er egentlig skummel, hvertfall musikken.

Må takke Oliver for å ha introdusert meg for Salad Fingers, det får ITGS-timene til å gå litt fortere.
Etter skolen hadde jeg russisk, nå kan jeg spørre om veien til "stasjonen" og spørre hva ting koster. Jeg tror likevel jeg skal holde meg til engelsk når jeg skal spørre om veien i utlandet, ettersom jeg trolig ikke kommer til å skjønne noe som helst når de skal svare meg.

Da jeg kom hjem ventet det fire pakker, hurra! Jeg var flink jente og rev av alle de grønne lappene, jeg er faktisk rimelig overrasket over meg selv. Hadde aldri trodd jeg skulle klare det. Vel. Den ene var "Gjøkeredet" fra mamma, så den visste jeg jo om, men så fikk jeg en stooor pakke fra Bård (åh, jeg har så lyst å åpne den nå!), og en fra mamma, og en fra familien Dale Johnsen. Den var uventet!

Lørdag hang jeg i byen med Oliver, Moritz og Karina, og til min store forferdelse har ikke internett fungert siden lørdag morgen. Msn og skype har derimot fungert fint.
Nå som det funker igjen, er jeg glad. Og så er jeg glad fordi jeg fikk kort fra Martineseigemann i går.