28 days later

Først av alt: i dag har jeg vært vekke i nøyaktig fire uker! Det føles helt rart. På én måte har jeg vært vekke i evigheter, på en annen måte føles det som om jeg nettopp har reist.

Til Hanna, som ikke vet hvem områderepresentanten er: damen som var på leiren i Canterbury, "lederen", seks bokstaver? Jeg tør virkelig ikke si mer, godt mulig damen sitter med en ordbok og prøver å oversette alle bloggene våres. Hadde virkelig ikke forundret meg!

Jeg tror jeg begynner å bli litt friskere. Nesa renner fremdeles, men halsen er ikke fullt så tett om morgenen. Jeg tar det som et godt tegn.

I dag har vært en utrolig kjekk dag! På vei til biologi/environmental studies, møtte vi på Mr. Jeffreys, som anbefalte oss å være med i en gruppe som skal være med i paraden i Canterbury Festival, eller noe. I alle fall, vi joinet, og hadde det kjempegøyt mens vi lagde noen rare skupturer. Vi skal være med i paraden også. Alle er invitert til å komme og se på!
Engelsk pleide å være et av mine favorittfag. Vel, jeg liker fremdeles engelsk, men i halvparten av engelsktimene hittil har jeg sovnet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor, jeg er ikke trøtt, men å lese et skuespill om første verdenskrig er bare ikke så veldig fengende.

Vi har fått noen nye venner i dag. Nåja, nye er de jo ikke akkurat, vi har bare ikke snakket såå mye med dem før. De er virkelig kjempegreie.

Jeg fikk brev i dag, fra mamma/Kristian. (Minstens bidrag var "det var gøy å få brev av deg. Hilsen Kristian." Det enkle er ofte det beste.)