Midt i ingenmannsland

Nå har jeg og Maia bodd sammen med Mira siden mandag kveld. Vi vet fremdeles ikke nøyaktig hvor vi skal bo og hvilken skole vi skal gå på, så jeg føler meg veldig usikker. Hva om jeg ikke får året mitt godkjent? Da får jeg ikke stipend eller noe. Det som er fint, er at alle sier at det kommer til å ordne seg.

I går gikk vi rundt i Canterbury, som er en kjempefin by. Jeg kjøpte meg noen kjempestilige Beatles- buttons, ettersom det er det beste bandet som noen sinne har eksistert. Som en tilleggsopplysning har jeg funnet ut at jeg sannsynligvis kommer til å bli avhengig av Starbucksfrappuchino. Uff.
Nå var nettopp postmannen her og dyttet post gjennom brevsprekken i døren. Det er så koselig!

Jeg har egentlig ikke innsett at jeg er hjemmefra, derfor har jeg ikke noe særlig hjemlengsel. Selvfølgelig tenker jeg på hvordan ting kunne vært om jeg hadde vært hjemme, men jeg er faktisk ikke hjemme, og må bare gjøre det beste ut av det.